Kvinnehelseforsker: – Samarbeidet vårt kan hjelpe oss å gå mot mer persontilpasset terapi

Data fra gravide brukere i appen Nørs kan potensielt hjelpe kvinner å identifisere alvorlig svangerskapskvalme tidligere, forklarer professor og kvinnehelseforsker Hedvig Nordeng. Siden 2021 har Nørs-brukere bidratt til kunnskap om kvinnehelse, og nå skal forskere ved Universitetet i Oslo dykke ned i tallene.

Så mange som 8 av 10 gravide opplever svangerskapskvalme. For de fleste er kvalmen overkommelig og gir seg etter 2-3 måneder, men en liten gruppe får diagnosen alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) – en tilstand som kan bli alvorlig for både mor og barn om det ikke behandles.

PROFESSOR OG KVINNEHELSEFORSKER: Hedvig Nordeng er professor ved Farmasøytisk institutt ved UiO. Hun mener Nørs kan bli et viktig samhandlingsverktøy.

Foto: Simen Kjellin

– Det er viktig at gravide som har hyperemesis gravidarum blir klar over dette og får hjelp så tidlig som mulig. En høy andel av dem blir så dårlige at de må legges inn på sykehus. Med egenkartlegging så håper vi at de alvorlige tilfellene av svangerskapskvalme kan identifiseres tidligere, slik at kvinnene rekker å få behandling før det blir svært alvorlig , sier Hedvig Nordeng.

Hun er professor ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo, og har utmerket seg innen kvinnehelseforskning, med flere banebrytende forskningsprosjekter som gir gravide, ammende og barn tryggere legemiddelbehandling.

Hun forteller at flere gravide opplever at svangerskapskvalme blir bagatellisert fordi det er så vanlig, og at flere ikke får behandling selv når kvalmen er såpass uttalt at det går utover livskvaliteten og evnen til å gjøre daglige gjøremål. I tillegg går mange gravide rundt med ubesvarte spørsmål om plager, legemiddelbruk og egen helse gjennom store deler av  svangerskapet. Det var noen av årsakene til at forskerne ved Farmasøytisk institutt utviklet verktøyet for svangerskapskvalme, som ligger tilgjengelig i Nørs. Verktøyet gir kvinnene økt kunnskap og relevante råd til behandling tilpasset deres kvalme-nivå. 

– Mange med svangerskapskvalmen er usikre på hva som er vanlig, og hvor sterk kvalmen bør være før de søker legehjelp. Da kan det hjelpe å bruke et kartleggingsverktøy som gir et konkret mål på kvalme-nivået. Skåren vil avdekke om det er mild, moderat eller alvorlig svangerskapskvalme, og vil også kunne brukes til å evaluere effekten av behandling, sier Nordeng.

Forsker på data fra gravide app-brukere

I tillegg til at verktøyet bidrar til at hver gravide kvinne kan få riktig behandling av sin kvalme, gir hver registrering av kvalme viktige data som kan hjelpe forskerne med å forstå normal variasjonen av svangerskapskvalme i løpet av svangerskapet blant gravide i Norge. Brukerne av Nørs bidrar rett og slett til kvinnehelseforskning. Nå skal forskere ved Universitetet i Oslo se grundigere på dataene.

– Funnene vil blant annet vise hva som er en normal kurve for kvalme gjennom svangerskapet, sier Nordeng. 

– Vår erfaring med å jobbe med gravide er at de gjerne ønsker å bidra til forskning. Mange har selv hatt spørsmål, og de har selv merket kunnskapshullet på kroppen. Det gir et stort engasjement og en stor interesse.

Nørs kan bli et viktig samhandlingsverktøy

I Nørs vil det etter hvert bli mulig å loggføre syklus og registrere kvinnehelserelaterte plager. Hensikten er å gi kvinnene mer kunnskap om egen helse, slik at de kan ta bedre helsevalg. Nordeng har troen på at loggføring i samråd med helsepersonell kan bli et nyttig samhandlingsverktøy.

– Jeg tror det vil ha størst nytte når det brukes av kvinnen i samråd med behandlere. Det viser også tidligere forskning på samhandlingsverktøy, at det har størst verdi når det brukes i lag med helsepersonell. Det skal ikke erstatte kontakt med helsepersonell, men være er et supplement og et verktøy til samhandling, forklarer hun.

Forskning + Nørs = mer persontilpasset terapi?

Akkurat nå jobber Nordeng blant annet med å forstå mer av årsakene til spontanabort, og særlig om legemiddelbruk slik som antibiotika og smertestillende av typen NSAIDs kan spille en rolle. I tillegg jobber hun med flere studier om hva fars medisinbruk under spermatogenesen har å si for barnets helse. Hun kan ikke røpe for mye da det tar tid å kvalitetssikre funnene, men forteller at det er mye spennende i vente.

– Hva tror du dere har funnet ut om 5-10 år?

– Jeg håper vi vet mer om infertilitet, menstruasjonsforstyrrelser, endometriose og årsaker til spontanabort, og så håper jeg vi får bedre behandling av både akutte og kroniske sykdommer i svangerskapet. Jeg tror også at vi har fått mer kunnskap om legemidlene våre, slik at flere får optimal behandling av sykdom, og jeg tror vi har fått bevist at flere legemidler er trygge å bruke i svangerskapet..

Hun tror også at digitalisering og bedre bruk av pasientgenererte data vil gi et mer nyansert bilde på undergrupper av gravide.

– Det samarbeidet vi har kan komme til å hjelpe oss å gå mot mer persontilpasset terapi, runder forskeren av.